Det ble hjemmeseier til Anders Nordberg da Bækkelaget arrangerte sitt
konseptløp onsdag 27.juni. Blant 60 inviterte toppløpere sikret han seg et godt
utgangspunkt i de innledende rundene, bare 5 sekunder bak svensken Emil
Wingstedt. I finalen knivet de side om side inntil Emil gjorde en parallellfeil
rett før mål.
Av Truls Kvaase
Som et eksperiment inviterte Bækkelaget i år brorparten av landets mannlige eliteløpere til et såkalt konseptløp fra Fjellstadbakken i Østmarka. I kjølvannet av innføringen av micr-o og macr-o har man i Osloklubben fundert på om det kan finnes alternative TV-vennlige konkurransekonsepter som sportslig ligger tettere opp til hva man forbinder med klassisk orientering.
”Micr-o har vært en frisk nyskapning som har satt i gang en del debatt i o-verdenen”, sier Jørn Sundby, ”men det er ikke til å legge skjul på at konkurranseformen har vært mottatt med svært blandede følelser. Kanskje spesielt utenfor Norges grenser.” Sammen med Erik Østli, Hanne Staff og undertegnede har Jørn sittet i Bækkelagets komité for nyskapning og nye konkurranseformer. Komitéen ble opprettet i all hemmelighet i januar i år, og har hatt jevnlige møter. På onsdag ble deres foreløpige resultat presentert og prøvd ut på 60 inviterte eliteløpere.
Flere kvalifiseringsløp
Den nye konkurranseformen, som har fått arbeidsnavnet ”Kvaase-metoden”, henter elementer fra mange velkjente arrangementer. Sagt veldig enkelt er det innledende runder som i Blodslitet, med den forskjellen at det er minuttstart på alle sløyfene og jaktstart på den siste. Hensikten er å sikre god avstand mellom løperne slik at det ikke kan henges i sløyfene, samtidig som man får oppgjør skulder mot skulder når man nærmer seg mål. Gjennomføringen forklares mer detaljert ved å oppsummere onsdagens konkurranse (Dette eksempelet gjelder for inntil 72 deltakere):
Kvalifisering:
Hvem er kvalifisert for finale?
Finale:
Jevnt etter kvalifiseringen
Da de fire kvalifiseringsrundene var gjennomført, hadde vår egen Anders Nordberg en knapp ledelse til svenske Emil Wingstedt. Bare 5 sekunder skilte de to kanonene. Deretter var det 35 sekunder ned til en annen svenske, Erik Axelsson, og hele 28 løpere var innen 4 minutter etter lederen. I tillegg var det 9 løpere som hadde klart en topp 15-plassering og dermed var kvalifisert til finalen. De fleste av disse 9 gikk ut på fellesstarten 4,30 etter Anders.
Vi fikk også en demonstrasjon på at det lønner seg å ikke gi opp. Bækkelagsløperen Jim Øystein Nybråten hadde kniven på strupen før hans aller siste kvalifiseringsrunde skulle løpes. Han visste at han måtte ha en topp 15-plassering, siden sammenlagttiden ikke var god nok til å komme til finalen. Etter en liten blunder helt i starten løp han det liv og remmer kunne holde, og klarte å komme inn på en delt 15-plass med Bjørnar Valstad. ”Gullhår”, var hans lykkelige kommentar.
Vi fikk også en demonstrasjon på at det kan være gunstig med litt sikkerhetsmargin mellom starttidspunkter og forventet målgang. Stakkars Tomas Eidsmo hadde dagens lengste rundetid med 17,03 på sin første runde. Det var så vidt han rakk sin andre runde. Veteranen fra Namsos overbeviste under NM Ultralang og er normalt en god sprinter. Men han fikk oppleve at teknikken i østlandsterreng har begynt å ruste litt, og trengte en runde for å kjøre seg inn. Til sammenligning gikk hans andre runde på 11-tallet.

Oversiktskart med alle
de fire kvalifiseringsløypene. Løperne fikk kart med én sløyfe på i
startøyeblikket for hver kvalifiseringsrunde.
Tallknusende BSK-Babes
Siden dette er en så ny arrangementsform, er det foreløpig ingen IT-systemer som er utviklet til formålet. I stedet måtte klubbens skarpe hoder, dvs. stafettjentene, stå for fortløpende utregning av resultatene. Det ble kontrollregnet både én og to ganger etter at forskerspiren Hausken hadde regnet frem sin samboer til to heatseiere, men tallene stemte og Anders kunne være fornøyd.
Arrangementsteknisk kunne kvalifiseringen vært løst ved å definere hver sløyfe som en egen klasse og la hver løper ha en egen brikke for hver sløyfe. Dermed ville gjennomføringen av kvalifiseringen være som et hvilket som helst annet o-løp. Den eneste forskjellen ville være utregningen av startrekkefølgen i finalen. Men per i dag hadde løperne altså bare én brikke hver, og det ble valgt en manuell tidtakning.
I finalen var det tekniske mer på plass. Både Tv-kameraer og GPS-sendere har vært prøvd ut i store arrangementer tidligere. Det fungerte utmerket. Nesten nederst i Fjellstadbakken var det plassert to store OLED-skjermer, hver på 2x3 meter. Den ene viste fortløpende GPS-plassering for samtlige finaledeltakere, mens den andre viste kamera ved den posten teten til enhver tid var nærmest.
At finalen er ugaflet gjør det enklere for utenforstående å følge med på utviklingen, sier Erik Østli. Førstemann til mål og alle har samme løype. Kvalifiseringsrunden har sørget for at de beste har fått et forsprang, slik at man ikke kan basere seg på å henge. I beste fall henger du på noen som er like god som deg, og da er det ikke et stort problem. I stedet blir det desto mer spenning.
Spennende finale
Jeg visste at det ville bli utrolig tøft å ta Emil i finalen, sider Anders Nordberg. Senest i Blodslitet var det Emil som trakk det lengste strået i samløp. Nå var det Anders sin tur til å ta revansje.
Muligheten åpnet seg da Emil lå i tet og parallellfeilet to poster før mål. Anders listet seg stille inn i posten og fortsatte, mens Emil sto på feil kolle og klødde seg i hodet. Dermed fikk han et halvt minutts forsprang som holdt helt inn.
Blant løperne bak var det flere som imponerte. Deriblant Håvard Lucasen, som hadde samme løpstid i finalen som Anders. Dermed løp han seg opp til en 6.plass, og passerte blant andre Holger Hott. Svenske Andreas Johansson løp seg opp syv plasser i finalen, og var med det den som løp seg opp mest i finalen. Alt i alt ble det en god svensk dag, med svensk på både 2, 3 og 4.plass, noe som vel kan tyde på at svenskene har mer erfaring med jaktstart. De er jo oppvokst med 5-dagars og stafettkultur. .
Gode tilbakemeldinger
Etter løpet prøvde vi å prate med en del av deltakerne for å høre hva de ulike løperne hadde å si til konseptet.
Jeg synes det var gøy, sier Anders Nordberg. Det var helt spesielt å ha fire pauser underveis i løpet hvor jeg kunne få tilbakemeldinger på hvordan jeg lå an. Jeg kunne til og med studere resultatlister mens jeg ladet opp til neste runde.
Det var nesten som å løpe intervaller, sier Holger Hott, bare at man må gi alt på hvert drag. Jeg selv var uheldig i finalen, og ville nok foretrukket minuttstart på den delen også. Men det var artig likevel, og sikkert publikumsvennlig.
Unge Audun Weltzien fra Tyrving er en av de som har vært kritisk til Micr-o-konseptet. ”Dette var helt klart et steg i riktig retning”, sa han etter å ha løpt inn til en 5.plass. ”Her er det selvstendig orientering som er utslagsgivende, men jeg savner fortsatt de virkelige langstrekkene. Kanskje man kunne legge inn noen virkelige langstrekk i finalen? Det ville vært morsomt å følge en jaktstart på GPS hvis folk tok forskjellige veivalg.”
Veteranen Tore Sandvik reiser gjerne til Ukraina i August, men har begynt å merke at det knirker litt i leddene. I konseptløpet ble det en uvanlig beskjeden 29.plass. ”Det fine med å gjøre det på denne måten er at man kan sende ut folk med romslige startintervaller, slik at det ikke blir mulig å henge seg til en god plassering.”, sier Tore. ”Om man hadde hengt i dag, hadde man ikke klart å komme til finalen. Topp 15 var alltid mindre enn ett minutt bak vinneren. ”
Anders Tiltnes pekte på muligheten for en rettferdig startliste. ”Det jeg likte best var rettferdigheten i at man starter sent i en løype og tidlig i en annen. Dermed blir det i sum ganske like forhold for tråkk, slik at man ikke i like stor grad kan være uheldig med starttiden her. Det er bra for oss yngre løpere som ikke alltid blir seedet. Dessuten likte jeg at jeg ikke hadde samme personer foran og bak meg på startlisten i noen av rundene. Det gjør det vanskeligere å henge. Ser en bort fra pausene var det som å løpe et helt vanlig o-løp.”
I tillegg til å være i nyskapningskomitéen deltok Jørn Sundby i løpet for å også få det perspektivet på konkurransen. ”Med fire kvalikløp og finale settes det helt egne krav til kompakthet og raske resultater. Her kan man klare å gjennomføre hele konkurransen på 2-2,5 timer. Blir det lengre enn det, får deltakerne en utfordring når det gjelder tidspunkt for næringsinntak. For lengre løp må en kanskje vurdere å ha en lengre pause mellom kvalifisering og finale.” Jørn selv ladet opp med brus og potetgull til onsdagens løp – noe som ikke viste seg å være helt ideelt. Han syntes det var like greit at han slapp unna med 7 km i dag, mens de aller beste fikk løpe ytterligere 4,5 km i finalen.
Til slutt tar vi med Jim Øystein Nybråtens kommentar: ”Det var kjempegøy å løpe fellesstarten i finalen. Selv om det var langt opp til Anders, føltes det ikke helt umulig å løpe seg opp. De foran skal ikke bomme mye før det blir spennende.”
Som Blodslitet
”Dette er på en måte sprint, mellomdistanse, Blodslitet og Harry Lagert blandet sammen i én gren” sier Hanne Staff. Hun trekker frem følgende:
· Det er som å løpe Blodslitet med minuttstart på de innledende sløyfene, og så ha jaktstart på den lange sisterunden.
· Det er som å løpe sprint eller mellomdistanse, hvor det er kvalik. Forskjellen er at man her har fire sjanser til å kvalifisere seg.
· Innledende runder har varighet som sprintløp. Finalen har varighet som mellomdistanse. Poster og terreng er som i mellomdistanse, med mulighet for langstrekk i finalen.
· På samme måte som i Harry Lagerts nattcup skapes det litt ekstra spenning ved at løpere som er håpløst langt bak etter innledende runder får sjansen til å gå ut på fellesstart med en mer overkommelig avstand frem til lederen.
Alt i alt er det mye kjent her som er satt sammen til en ny konkurranseform, oppsummerer Hanne, som slett ikke vil gå med på at dette er et spark til Micr-o-entusiastene. Nei, tvert om, sier hun. For at o-sporten skal kunne utvikle seg videre er det helt nødvendig av noen nytenkende sjeler tar det første steget og starter en debatt ved å presentere et nytt konsept. Den rollen har Micr-o fylt. Nå har ballen begynt å rulle, og vi kommer opp med nye tanker og idéer. Det ville ikke skjedd uten at noen hadde startet prosessen.
Over skulderen til Hanne slipper Erik Østli til med ytterligere en kommentar: ”Jeg tror dette kan være veldig publikumsvennlig om man gjør det på riktig måte. Kvalifiseringsrundene blir som små underholdende konkurranser underveis, akkurat som spurtprisene i sykkelritt.”. ”Dessuten er O-løpere tallnerder”, sier Erik. De er helt gærne etter resultatlister, og her er det hele 5 resultatlister fra ett og samme løp.
Erik måtte ta speakerjobben alene på konseptløpet, siden klubbens profesjonelle sportsprater Jørn Sundby stilte opp i løpet som deltaker. ”Det er ikke akkurat sånn at du kjeder deg som speaker”, sier Erik. Gjennom hele kvaliken kom det 4 eliteløpere i minuttet til passering, og i finalen kunne man følge teten hele veien.
Startlister og resultater
|
|
|
For ordens skyld må det legges til at ingenting som står i denne artikkelen er sant. Konseptløpet har aldri funnet sted. De omtalte løperne har ikke deltatt, og de er helt uvitende om at de er nevnt som deltakere. Resultatene er tendenstrukket ut fra resultater i utvalgte vårløp. En patriotfaktor i tendenstrekningen har sørget for at det ble hjemmeseier. De siterte løperne har aldri uttalt seg om emnet, og sitatene er kun fri fantasi fra undertegnedes side. Videre har Bækkelaget aldri hatt noen komité for nyskapning og nye konkurranseformer. Alt er bare tull og tøys og tant og fjas.